Verden der ute er farlig. I dag skal vi lære litt om personskader.Verden der ute er farlig. I dag skal vi lære litt om personskader.
I denne episoden skal vi inn på et dramatisk område i jussen. 
Vi har mange situasjoner i livet der folk skader seg. Det kan være i trafikken, på arbeidsplassen eller hjemme. Folk kræsjer, noen faller ned fra et stillas, mens andre snubler i teppekanten. I slike sammenhenger går vi til et underområde i erstatningsretten der vi finner temaet personskader.
Nylig hadde jeg en prat med Thomas Wangen i Advokatfirmaet Halvorsen & Co på Lillestrøm. (Nei, alle advokater trenger ikke å jobbe i Oslo…) Han jobber med personskadesaker og har hatt møterett for Høyesterett i ti år.
Vi snakket litt generelt om erstatningsretten, og Thomas kunne fortelle om tre grunnregler for at du skal kunne få erstatning i etter norsk rett:● Ansvarsgrunnlag. Du må kunne rette pekefingeren mot noen som skal betale erstatning.● Årsakssammenheng. Altså mellom det som skjer, den skaden som opptrer og det økonomiske tapet.● Du må ha hatt tapt penger nå eller senere 
Hvis disse forutsetningene ikke er til stede, har man ikke krav på erstatning. I Norge. Glem amerikanske TV-serier med gigantiske erstatninger. Sånn har vi det ikke her i Norge.
Ute med varebilenSå for å gjøre samtalen litt mer matnyttig og konkret la jeg fram et eksempel for Thomas. Jeg tok ham tilbake til sommeren 94, en varm sommer med lange, lyse sommerkvelder. Akkurat da hadde jeg som ung mann en sommerjobb for et vaskeri, og tidlig en morgen var jeg på vei innover i Eidsberg. Det neste jeg husker er at jeg våknet opp av tut og blink fra en møtende trailer. Jeg fikk slengt varebilen min til siden, og vi unngikk heldigvis kollisjon. Og det ble heller ikke skade på noe eller noen.
Men tenk om? Tenk om jeg hadde kollidert og skadet meg. Hvordan hadde det da stilt seg med erstatninger? Hva med inntektstap? Hva om jeg aldri kunne ta utdannelse? (Jeg hadde kommet inn på jusstudiet.) Hva hadde mine foresatte hatt krav på? 
Spørsmålene var mange, men Thomas svarte sporty på alt og mer til.
To sporDet første Thomas kunne rydde opp i var at vi har med to ulike rettsområder å gjøre her. Vi har å gjøre med en trafikkskadesak, og vi har å gjøre med en yrkesskadesak. Det hadde gitt meg økte rettigheter, både i forsikringen og gjennom folketrygden og NAV-systemet.
Men så var det dette med at jeg var trøtt, kanskje jeg hadde duppet av? Kanskje måtte jeg tåle en reduksjon i erstatningen fordi jeg kollisjonen? Samtidig kunne han fortelle at slike avkortninger, som vi kaller det, sjelden er så voldsomt store Og selv om en erstatning reduseres med 50% er det fortsatt en erstatning. Altså skal man ikke sitte og tenke at “kanskje var det min feil, det hele? Jeg får sikkert ikke noe”. 
Så snakk med en advokat.
Men blir det ikke dyrt å springe til advokater? Faktum er at normale utgifter til en advokat blir dekket i tillegg til en erstatning, så det er ikke noe å bekymre seg over. Det første advokater gjør i sånne saker er å be forsikringsselskapene bekrefte at de betaler utgiftene til advokat.

Vi snakket ganske lenge, Thomas og jeg, og jeg tror vi var innom det meste. I podcasten kan du høre mer om:

• Hva med mine pårørende? (14.50 ut i podcasten)hva har arbeidsgivere plikt til i yrkesskadesaker? (24.12 ut i podcasten)
• Hvordan vurderer vi årsakssammenhenger? (32.26 ut i podcasten)
• Hvor mye vekt tillegges en erklæring fra en legespesialist? (46.10 ut i podcasten)
• Hva er hjemmearbeidstap? (58.12 ut i podcasten)

Ethvert aksjeselskap plikter å ha et styre. Påtar man seg denne rollen aksepterer man også et personlig ansvar for at styret overholder de oppgaver aksjeloven tillegger styret. Kravene til styremedlemmer og ledelse blir stadig mer omfattende. Manglende overholdelse av disse kravene kan føre til både erstatningsansvar og strafferettslig ansvar. Vi har nylig sett eksempler på at styremedlemmer kreves for titalls millioner kroner i erstatning under henvisning til reglene om styreansavar.

Materiale fra podcasten:

Sammendrag av innholdet:

Styreverv i selskaper av nasjonal størrelse er gjerne forbundet med status for de enkelte, men også i mer lokale selskaper har det gjerne en høy stjerne å tiltre et styreverv i et profilert selskap.

For andre selskaper kan styrevervet mer oppleves som et pliktløp, hvor vi dessverre ser at styremedlemmer alt for sjelden forholder seg til det faktum at de sitter i styret. De vet i alle fall ikke hva som foregår utover å signere styrets innberetning ved den årlige regnskapsavleggelsen.

Men – styrets rolle er vel så viktig i store som små selskap. Følgelig er det også forbundet med et til dels betydelig faktisk og økonomisk personlig ansvar for det enkelte styremedlem å sitte i et styre.

Tre vilkår for å pådra seg styreansvar:

1. Ansvarsgrunnlag. Vanskelig å nå frem med at brudd på aksjeloven anses unnskyldelig.
2. Økonomisk tap: Men det er ikke tilstrekkelig for erstatningsansvaret at det konstateres brudd på styrets plikter. For det andre må det ha oppstått et økonomisk tap. Andre former for skade kan man ikke få erstatning for. I saker der det har skjedd økonomiske misligheter vil det som regel ikke være tvilsomt at det har oppstått økonomisk tap. Økonomiske misligheter er jo nettopp tapsbringende. Men kan skaden repareres og restitueres på annen måte enn erstatning, for eksempel ved tilbakeføring av midler, foreligger det ikke tap, og erstatningskrav er utelukket.
3. Årsakssammenheng. Det som medfører de største bevismessige vanskelighetene. Vilkåret om årsakssammenheng er ikke oppfylt dersom misligheten og tapet ved denne ville oppstått uansett, selv om aksjelovens regler ble fulgt til punkt og prikke. Skadelidte må sannsynliggjøre det alternativet hendelsesforløpet. Man får bare erstattet det tapet som faktisk skyldes den konkrete uaktsomheten. Er det andre grunner til tapet, får man ikke erstattet mer enn det som kan forklares med den uaktsomme handlingen eller unnlatelsen.

Utvalgte avgjørelser fra domstolene:

HR-2017-2375-A

En underleverandør til et skipsverft organisert som aksjeselskap hadde levert og installert utstyr på kreditt frem til verftet gikk konkurs. Underleverandøren reiste erstatningskrav mot verftets daglige leder, jf. aksjeloven § 17-1. Høyesterett uttalte at det følger av det alminnelige ulovfestede kravet om aktsomhet og lojalitet mellom kontraktsparter at et insolvent selskap som mottar nye leveranser på kreditt, forventes å gjøre medkontrahenten oppmerksom på det, dersom det har inntrådt en svikt i selskapets økonomi som innebærer at det ikke regner med å kunne gjøre opp for de nye leveransene ved forfall.

Det personlige ansvaret for ledelsen etter aksjeloven § 17-1 rekker imidlertid ikke nødvendigvis like langt som den kontraktsrettslige varslingsplikten for selskapet. Høyesterett kom allikevel til at daglig leder var erstatningsansvarlig. Det ble lagt avgjørende vekt på at han ikke hadde oppfylt sin plikt etter aksjeloven § 6-14 til å sørge for tilfredsstillende regnskaps- og rapporteringsrutiner. Disse forsømmelsene satte ham og den øvrige ledelsen ute av stand til å forvalte selskapets interesser på en forsvarlig måte, og til å ivareta hensynet til selskapets kreditorer i forbindelse med insolvensen. (Rt-sammendrag)

DOM - LB-2015-180304

- Erstatningskrav mot daglig leder fra leverandører til et selskap som hadde gått konkurs. Erstatningskravet fra en av leverandørene førte delvis fram. I motsetning til tingretten, kom lagmannsretten til at daglige leders manglende oversikt over selskapets dårlige økonomiske situasjon var uaktsom.

Lagmannsretten kom videre til at dersom daglig leder hadde hatt innsikt i selskapets økonomiske situasjon, ville han hatt plikt til å informere leverandørene om dette før selskapet mottok varer og tjenester på kreditt. Daglig leders uaktsomhet påførte en av leverandørene tap. For den andre leverandørene var det ikke ført tilstrekkelig bevis for at varer eller tjenester ble levert etter at daglig burde vært klart over selskapets underbalanse. Kravet fra denne leverandøren førte derfor ikke fram.

LB-2016-12248-1: En kunde hos et spedisjonsfirma som fortollet varer for kunden, ble ved to anledninger forledet til å betale samme tollavgift to ganger. Da kunden kort tid senere krevde beløpene tilbake, var det knapt penger igjen i firmaet, som senere gikk konkurs. Styreleder og styremedlem ble holdt erstatningsansvarlig for kundens tap, idet de ikke har ivaretatt styrets/styreleders plikter etter aksjeloven. Mangelfulle kontrollrutiner og styring med virksomheten gjorde at feilinnbetalingene ikke ble oppdaget og beløpene forbrukt. Det var uaktsomt av dem å stole på opplysninger om at den ene feilinnbetalingen var et kortsiktig lån.

LB-2013-170795: Saken gjaldt erstatningskrav mot styreleder i et selskap som var gått konkurs. Selskapet hadde bestilt tjenester fra et bilverksted i en situasjon der selskapet var klart insolvent og hadde negativ egenkapital. Lagmannsretten fant at styret hadde brutt handleplikten etter aksjeloven § 3-5, jf. § 3-4, ved ikke å iverksette tiltak som kunne sikre et forsvarlig driftsgrunnlag innen rimelig tid. Det var etter forholdene ikke forsvarlig å avvente et mulig konsernbidrag som ville kunne komme et halvt år senere. Styret hadde også brutt den kontraktsrettslige lojalitetsgrunnsetningen ved å la det insolvente selskapet kontrahere med bilverkstedet, uten å informere verkstedet om selskapets finansielle stilling. Lagmannsretten fant - i likhet med tingretten - at styrelederen hadde handlet uaktsomt og var erstatningsansvarlig for verkstedets tap, jf. aksjeloven § 17-1. Styrelederen ble også holdt erstatningsansvarlig for verkstedets sakskostnader i et tidligere søksmål som verkstedet hadde anlagt mot det insolvente selskapet.

Erstatningsreglen i aksjeloven 

Utgangspunktet for erstatningskravet er aksjeloven § 17-1. Bestemmelsen sier at:

(1) Selskapet, aksjeeier eller andre kan kreve at daglig leder, styremedlem, medlem av bedriftsforsamlingen, gransker eller aksjeeier erstatter skade som de i den nevnte egenskap forsettlig eller uaktsomt har voldt vedkommende

(2) Selskapet, aksjeeier eller andre kan også kreve erstatning av den som forsettlig eller uaktsomt har medvirket til skadevolding som nevnt i første ledd. Erstatning kan kreves av medvirkeren selv om skadevolderen ikke kan holdes ansvarlig fordi han eller hun ikke har utvist forsett eller uaktsomhet

Kurs om styreansvar

12. september 2018 holder Frank C. Aase gratis kurs om temaet styreansvar, hvor han vil gå dypere inn i de ulike problemstillingene. Målet med kurset er å gi en innføring i erstatningsansvaret for styremedlemmer i aksjeselskap, og hvordan risikoen kan reduseres gjennom godt styrearbeid og regnskapsførsel. Særlig sentralt er en gjennomgang av styrets sentrale plikter i aksjeloven, samt ulovfestede regler. Kurset holdes i Brækhus Advoaktfirmas lokaler i Oslo, onsdag 12. september klokken 13.00

Ansvarlig for kurset er Frank C. Aase. Frank leder Brækhus sin avdeling for Selskapsrett og finans. Han er spesialist innen selskapsrett, insolvens og erstatningsrett. Han har arbeidet med ulike styreansvarssaker i over 10 år. Frank C. Aase holder jevnlig kurs om styreansvar og ble nylig intervjuet av Regnskap og Økonomi, et medlemsblad utgitt av Regnskap Norge, om styreansvar.

Meld deg på kurset ved å sende en epost til engbakk@braekhus.no